Cemal Knudsen Yucel er eks-muslim. I ungdommen var han en aktiv islamist. Nå er han like aktiv som ateist.
Norsk-tyrkeren Cemal Knudsen Yucel er født og oppvokst i et tradisjonelt muslimsk miljø. I ungdomsårene var han aktiv i den islamistiske bevegelsen Milli Gorus, en slags tyrkisk utgave av Det muslimske brorskap. Han er i dag leder (og grunnlegger) av organisasjonen Ex-Muslims of Norway. Den et år gamle medlemsorganisasjonen, også kjent som EX-MN, kaller seg en ateistisk, sekulær og humanistisk protestbevegelse av tidligere muslimer.
-For meg, sier Cemal.
-For meg er ikke Koranen skapelsens verk. Allah kan ikke ha skapt alt dette fantastiske som er i universet, og så skrevet en så dum og uforståelig bok, hvor det bare står om straff og enda mer straff...
"Glem det som gir tvil, og hold fast ved alt som gir tro". Det står det i Hadithene - fortellingene om Mohammed. Cemal klarte ikke å fortrenge tvilen, eller holde fast ved troen.
- Det vil si: Jeg tror på mennesket og på humanismen! Jeg ble så mye friere da jeg forlot islam. Hvorfor i all verden skal jeg tro på religiøse dogmer og fantasier. Nei, jeg er ikke politisk korrekt. I Norge er man ikke vant med denne direkte samtalen. Dessverre er det blitt slik at det å være ærlig, er blitt kontroversielt! Mange klager dag og natt på sosiale medier over islam og islamister, men når det er en offentlig debatt, forandrer selv de mest kritiske røstene seg, og tør ikke si sin mening, sier han, og forsetter:
- Mange som også er eks-muslimer, velger å stå frem som sekulære eller kulturelle muslimer selv om de er ateister eller agnostikere. Dette fordi de må ha en tilknytning til islam for å bli hørt av norske politikere.
Cemal Knudsen Yucel mener Vesten har fått en slags politisk ukultur.
-Det virker som man har glemt kampen mot kristendommens negative sider, og den dogmatikk som engang rådet. Det overrasker meg at man ikke forstår at islam og muslimer nettopp trenger kritikk i dag for å bli reformert på samme måte. Jeg undres på hvorfor man spesielt på venstresiden vil beskytte den ukulturen som fins er i islam?
- Hva tenker du på?
- Ta alle overgrepene som skjer i religionens navn, og som tolereres som en del av kulturrelativismen. Mener man virkelig at det å kjønnslemleste jenter og forhudslemleste gutter er ok? Å segregere kjønnene, driver med tvangsekteskap og arrangert ekteskap, flerkoneri, påtvunget barnehijab, niqap og burka? Mange av disse religiøse skikkene og reglene er uforenelige med grunnleggende friheter. Bare tenk at kvinnegruppen Ottar. De ville ikke være med på en demonstrasjon mot tvangsekteskap, i tilfelle det kunne støte islam. Dette er jo helt vilt, og ingen våger å skrive om det!
Han spør meg om jeg husker Monty Pythons film "Life of Brian". Den som ble stoppet av Statens Filmkontroll i 1980, fordi man mente at den stred mot blasfemiparagrafen.
-I dag er produsentene nærmest helter. Hvem tør å lage noe lignende om Mohammed i 2017?! Hvis vi ikke våger å ta islam-debatten, må vente minimum 500 år til noen våger det, ler Cemal.
- Jeg lurer også veldig på hvorfor vi som eks-muslimer ikke blir godtatt av den politiske venstresiden, eller av medier som Dagbladet. De verken støtter eller kontakter oss. Det er avgjørende at vi ikke snur ryggen til våre medsøstre og brødre, de som fortsatt lever under et islamsk styre- eller tankesett, og som blir fratatt sine grunnleggende friheter. Religionen må tilpasse seg demokratiet og dagens moderne verdier.
- Hvis jeg kritiserer islam, blir jeg kalt antimuslim eller rasist. Folk på venstresiden synes å være sykelig opptatt av å være politisk korrekt når det gjelder islam. Man behandler muslimer som man behandler barn. Vi må ikke kritisere deres tro. Bare akseptere den. Vet du, da mislykkes man med integreringen.
- Hva med høyresiden?
- Bare det at de kaller oss avhoppere og reformister i stedet for islamofober eller antimuslimer er et stort bidrag. Høyresiden er også bortimot de eneste som våger å støtte oss, og som har invitert oss til å komme med konkrete forslag til hvordan ting kan bli bedre.
-Du er ikke høyreekstremist?
- Det er litt morsomt at du spør. For da jeg bodde i Tyrkia og begynte å stille spørsmål ved den religiøse dogmatismen, ble jeg kalt "sosialist"! Jeg syns det er trist at vi som er kritisk til islam, i Norge blir satt i bås med høyreekstremister. Jeg trodde ikke det var høyreekstremistisk å kjempe for menneskerettigheter!
- Hva kan samfunnet gjøre for muslimske innvandrere?
- Først må man velge bort imamer som dialogpartnere, og kutte all støtte til religiøse menigheter. Mange imamer kan sammenlignes med munker fra det 12. århundre. Så tror jeg det er viktig å støtte kulturelle prosjekter for innvandrere. Og da mener jeg dans, poesi, musikk, mat og teater. Vi må skape et flott alternativ for innvandrere, hjelpe ungdom bort fra all religionsindustri.
Cemal sier at Islam er blitt stengt for kritikk og dermed ikke har gått gjennom noen reformasjon.
- I den islamske verden er kritikk og blasfemi straffbart. Vesten derimot, har kontinuerlig eksperimentert med nye lover, politisk organisering, vitenskapelige teorier. Ikke minst kunstformer. Alt dette ledet i sin tid til demokrati, og til en sosial orden der retten til egne overbevisninger ble garantert av staten. Så er det store spørsmålet hvorfor muslimske land, særlige arabiske land, ikke opplevde det samme?
Etter at en rekke arabiske forskere begynte å kartlegge hvor dårlig det faktisk sto til med samfunnsutviklingen i arabiske land, er det kanskje på tide å begynne å lete etter svar? Hvor lenge skal muslimer fortsette å beskylde alle andre for deres elendighet og deres grusomhet. Jeg mener bestemt at den politiske venstresiden med sin unnfallenhet hindrer de muslimske barna i å få et fritt liv her i Norge. I den muslimske verden er det ikke de radikale, men de konservative som tenker slik!
- Sterke påstander?
- Ja, men de tillater foreldrene å kontrollere barna sine, enten i kulturrelativismens eller i religionsfrihetens navn. Muslimer har lykkes i sosial kontroll av kvinner også i Norge. Man må stille krav og lage lovverk slik at innvandrer ikke også importerer sine ukulturer hit. Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse av jenter er ikke et problem som bare har dukket opp. Det er resultat av negativ sosial kontroll av barna. Det starter der. Og det er resultat av ikke-integrerte foreldre. At foreldrene ikke er integrerte, er resultatet av en forfeilet integreringspolitikk, en politikk som ikke har vært riktig. Hvis du vil stoppe tvangsekteskap, må du starte fra bunnen av. Knekke koden først.
- Tenk, første gang jeg så barnehijab i mitt liv, var i Norge i 2005. Jeg ble sjokkert. I Tyrkia har det i alle år vært forbudt i skolen og på offentlig plasser. En 100 års gammel regel som ble etablert for nettopp å sekularisere landet. Målet var å unngå å blande religion inn i statlige etater. Nå er regelen dessverre opphørt.
At norske skoler godtar muslimske foreldres instruks om at datteren ikke skal ha svømmeundervisning sammen med gutter, eller må fritas fra gym, er jo bare tull.
Likestilling gjelder dessverre ikke for muslimske kvinner i Norge. Man tror at bare vi gir dem tid, blir de som nordmenn. Men det blir de ikke. Alle mennesker tolker og oppfatter virkeligheten ut fra sin egen kulturelle erfaringsbakgrunn.
I hele slekten til Cemal er det bare han og hans bror som er ateister.
- Hver gang vi diskuterer islam, blir moren vår såret, så vi har sluttet. Hun tror fortsatt at vi er troende. Min mor er ikke en ekstremist, bare svært religiøs. Hun ber fem ganger om dagen, faster og går med hijab. Hun har aldri gått alene til byen, eller truffet venner uten å informere sine nærmeste. Bestandig har hun levd under full sosial kontroll. Da hun var liten, var mamma først tjeneren til sine foreldre. Senere ble hun tjener for min far, i et arrangert ekteskap, der vold var vanlig. Da jeg var liten, trodde jeg det var bare hjemme hos oss, men jeg oppdaget etter hvert at det var slik hos naboene også. Jeg sa til mamma: "den guden din hører ikke på deg. Du må slutte å be." Da svarte hun: "Alt dette er kun en eksamen fra Allah, Cemal. Allah tester oss." For hvis hun er tålmodig, kommer hun til himmelen å får et bedre liv, tror hun.
Samtalen vår dreier inn på IS og ekstremisme.
- IS begår de verste forbrytelser i Allahs navn. Shia og sunni er begge voldelige grener av islam, og de har kjempet mot hverandre helt siden Muhammeds død. Apologeter sier at vi hadde ikke hatt jihadisme før USA invaderte Afghanistan. Det er jo bare tull. 600 år før det ottomanske rike drev man med jihad. Alt handlet faktisk om jihad. Etter Muhammeds død begynte muslimer å krige mot hverandre. Muhammeds kone Aisa mot Muhammeds barnebarn. De slaktet hverandre, og alle muslimer vet dette.
- Noen spør: Hvem er islamist? Er det IS? Er profeten Ummah islamistisk? Enkelte foreldre, som tvinger barna å gå med hijab og fullstendig kontrollere ungene sine? For meg er islamister alle dem som ønsker å påtvinge samfunnet sin religion.
Islamistenes møte med det sekulære Norge er noe Cemal har sterke meninger om.
- Demokratiet er i virkeligheten en gave også til islamister. De bør glede seg over friheten i demokratiske samfunn. I diktaturer er det ingen frihet. Men islamister er eksperter på å misbruke demokratiet og ytringsfriheten. Også religionsfriheten.
- Vi eks-muslimer ønsker selvsagt ikke å ta religionen fra noen. Vi består av ateister, fritenkere, humanister, agnostikere og tidligere muslimer som tar et standpunkt for sekularisme og universelle rettigheter. Mange sier at vi er aggressive ateister som har forlatt islam, og ikke ønsker religionsfrihet. Det er helt feil. Alle må skjønne at vi kaller oss eks-muslimer av én eneste grunn: Du kan forlate kristendommen, kritisere Jesus. Men du kan ikke kritisere Muhammed, og det er ennå i 2017 et stort problem å forlate islam.I 2017! Det er til og med dødsstraff for det i flere muslimske land.
- Er det ytringsfrihet i Norge?
- Ja, men ikke helt. Derfor er jeg så opptatt å normalisere aksepten av å kunne kritisere islam. For jeg har oppdaget en ting; i Vesten kan alle prate og kritisere alt og alle i offentlig debatt - bortsett fra når man kommer til islam. Da er det store begrensinger. Men hvis jeg ikke kan si hva jeg mener i Norge, hvor kan jeg gjøre det da?
- Jeg vil at Norge skal bevare det som er flott ved landet vårt. Her har man kjempet for kvinner, demokrati og ytringsfrihet. Men islam skal man beskytte mot kritikk! Jeg begriper det ikke!
- Du snakker som du har fått et kall over deg.
- Jeg har fått det. Jeg vil slåss for demokrati og ytringsfrihet, for retten til å kritisere og "krenke" alle religioner og politiske ideologier. Også islam sier Cemal Knudsen Yucel.
Av Lene Tangevald-Jensen
Denne artikkelen ble først publisert i mai 2017 utgaven i magasinet Erlik Oslo