Helt siden barndommen begynte jeg å stille spørsmål om ting. Som alle andre mennesker med sunnfornuft har jeg også fått spørsmål i hodet mitt om religion. Noen av disse spørsmålene ble mer intensiv enn andre spørsmål og tvang meg til å undersøke Islam.
Naturligvis for det første og grunnleggende spørsmålet for meg var guds eksistens. Hvem var gud og hvor kommer gud i fra? Hvor mange guder finnes det? Hvorfor er Mohammed sin gud den sanne men ikke de andre gudene? Finnes det noen gud i det hele tatt eller er han bare en overtro?
Jeg tror at disse spørsmålene var i underbevisstheten min hele tiden og de har utviklet seg enda større under den islamske staten i Iran. Islamske staten med sine urettferdigheter og dobbelt moral!
Fritenkning og spørsmål om Allah, Koran eller Mohammed kunne resultere i ulike former for forfølgelse og til og med dødsstraff under Islamske lover. Hvordan kan en så selvsikker religion være redd for fritenkere og kritikere?
Jeg var klar over at det å stille spørsmål om Islam eller gud er nok til å sette min egen og mine foreldres sikkerhet i fare, men hva er mening med livet med å late og å overgi meg selv til andres idéer om å tro på en konseptuell fantasi uten å stille spørsmål ved det? Uten å få føle seg som et fritt menneske?
Så jeg har fulgt disse spørsmålene, lest og utvekslet tanker med andre likesinnede som jeg kjenner. Etter at jeg begynte å gjøre alt dette, var jeg overbevist om at gud og ideene om religion var ikke noe annet enn et verktøy som brukes til å utnytte folk og opprettholde sitt hegemoni. Etter min mening religion er bare et eventyr som de har oppfunnet for å kontrollere andre mennesker og brukes som et balltre for å slå ned mennesker som løfter hodet, tenker og spør.
Da jeg innså at all disse urettferdighetene og brutalitetene kommer faktisk fra selve religionen, begynte jeg å forstå at jeg trenger ingen gud eller religion for å bli et godt menneske. Og derfor valgte jeg å bli en gudløs, en ateist. Jeg valgte å velge menneskeheten og min egen samvittighet i stedet for eventyrer og konseptene av Gud.
Jeg har bestemte meg å følge Ex-Muslim bevegelsen i det siste, og har valgt å bli medlem av EX-MN i dag. Å bli en ex-muslim aktivist betyr for meg å gi håp for en bedre framtid hvor menneskeheten står sentralt, og ikke de usynlige eventyr figurer og dogmer.
I dag er jeg ikke redd for å stå fram og forsvare mine tanker. Jeg føler at jeg har mot å utrykke mine tanker som et fritt menneske i alle plattformer.
Nei til overtro som kalles religion.
Lenge leve ateisme og kampen mot dogmer!
Lenge leve Ex-Muslims bevegelsen!
