Abid Raja (Venstre) har væt i OSSE og holdt tale. Her gjør Raja seg, nok en gang, til integreringsekspert. Men nå med totalt motsatte holdninger enn han hadde før, selv om han kommer til samme "løsning": Gi muslimene mer plass, på egne premisser. Jobb på lag med de moderate kreftene i moskeer - og frihetverdiene vil bli implementert. Og det tror noen på?
Jeg startet dagen med å lese VG. Først om en homofil mann som er blitt slått ned av en taxisjåfør. Politiet henlegger saken og mannen har nå en angst han skal leve med. Ofre for voldtekt/gruppevoldtekt sitter også «fengslet» hjemme fordi voldtektsmenn går fri eller soner lave straffer.
Det neste jeg leser er om Venstres Abid Raja. Han er invitert til å tale i OSSE fordi det handler om ekstremisme og integrering. Raja har skjønt hvilken vei det går nå. Så selv om han benektet og aktivt kjempet mot oss som har prøvd å få til reell integrering ved å vise til reelle problemer, så snur Raja igjen kappa etter vinden.
«Det første vi må gjøre er å erkjenne at vi har et problem», sier Raja, og peker på at «vi» (og det gjelder hele Europa) ikke har lykkes med å integrere muslimer. Siden han nå også har skjønt at han har vært på feil side, heter det at han tror: «Europa er i ferd med å våkne opp fra det han kaller en ‘integrasjonsfallitt-dvale’».
Jeg møtte Raja i «integreringsdebatter» fra rundt år 2000. Det har vært en kamp – mot Rajas syn og holdninger. Skal vi nå juble over at han har skriftet syn?
– Vi ser at dette ikke går opp. Det går ikke opp økonomisk, verdimessig eller sikkerhetsmessig. Noen steder i Europa ser vi at selv tredjegenerasjons innvandrere ikke har greid å integrere seg på den måten vi ønsker. Jeg tror vi står overfor et taktskifte i Europa.
Det er i alle fall et taktskifte Raja ikke har noe ære for. Tvert om. Er Raja ute etter annet enn å promotere seg selv internasjonalt?
Rajas verden
Raja er motstander av forbud mot arrangerte ekteskap. Raja mener at manglende integrering ikke skyldes islam eller arrangerte ekteskap. Han peker på kastesystemet. Selv er han gift med ei fra en annen (lavere) kaste enn seg selv – ordnet ved å true med at dersom han ikke «fikk lov» til å gifte seg med henne, skulle han gifte seg med ei som var etnisk norsk.
Men til tross for slike innrømmelser som er så, beklager å måtte si det rett ut, rasistisk og anti-norsk som dette, fortsetter han å påstå at han er godt integrert – og kan diktere integreringspolitikken.
Han er mot niqab i Norge, men har ingenting mot «flaggbæreren» til Muslimsk Brorskap, hijaben, på voksne kvinner. Han insisterer på at hijab ikke er en utfordring så lenge den er «frivillig». Så da må arbeidsgivere beregne søksmål fra ansatte i hijab når hun «frivillig» bestemmer seg for å fremme Brorskapets antivestlige kampanje.
Raja insisterer på at vi i Norge ikke har gettoer slik de har i England, Frankrike, Belgia og flere områder i Danmark og Sverige, selv om befolkningsmønsteret en rekke steder i Norge, særlig tettsteder og ikke minst i Oslo, sier noe annet.
Han ønsker emosjonsfokusert barneoppdragelse og å spille på lag med minoriteters følelser. Slik skal «vi» bidra med å gjøre dem til bidragsytere og lagspillere med ansvarsfølelse.
Har Raja noen idé om hvordan få «de» til å ta ansvar selv? Da jeg tok skrittet med å integrere med i Norge kostet det meg kontakten med familien. Min påstand er at feilslått integrering er muslimenes egen feil.
«Hvem er du til å være streng med meg?»
Raja blir oppriktig provosert når andre politikere tar til ordet for en streng integreringspolitikk.
– Jeg er født i Norge, jeg betaler skatt, jeg har gjort alt riktig. Hvem er du til å være streng med meg? Hvem er den politikerne som kommer og sier at de skal være strenge med ungene mine? Sånn reagerer «alle» innvandrere. Pisken fungerer aldri, den har aldri fungert overfor noen type mennesker, men den skal fungere overfor innvandrerne? spør Raja.
Alle som har lest Rajas historie, han har jo delt flittig fra den, vet at Raja ikke hadde noen «flying start». Vold hjemme og slag og spark i moskeen. Raja ble sendt på «gjenoppdragelse» i Pakistan. Barnevernet ble koblet inn. Alt dette og mer til, til tross for at Raja har hatt de samme muligheter i det norske samfunnet som andre. At han i dag er i stand til å «betale sin skatt» kan han kanskje takke det norske samfunnet for – ikke familien og moskeene.
Avslutningsvis i VG kritiserer Raja ekstremisme som finnes i muslimske miljøer – og klager på at storsamfunnet har spilt for lite på lag med moderate krefter i moskeer, som «vi vet finnes i mange moskeer».
Hva er det Raja vil?
Gulroten
Min konklusjon er at Abid Raja ikke klarer å innse hvilken integreringsbrems islam kan være. Tydeligvis blir ikke muslimer integrert av å kunne norsk språk og ha jobb, derfor må barn få «frihetstanken målrettet og tidlig».
Hvor finner Raja dette «frihetsfrøet» i tekstene i islam og moskeer? Kan han peke på en moské i Norge som taler for frihetsverdiene fra talerstolen? Som priser likeverd mellom mennesker? Likestilling mellom kjønn?
Ytringsfrihet? For ikke å snakke om religiøs frihet? Dette er frihetsverdier som HRS er grunnlagt på – og er det egentlig så mange Raja misliker mer enn HRS (og tidligere barneminister Karita Bekkemellem, se Rajas bok Talsmann fra 2008)?
Jeg tolker Rajas budskap til at «vi» skal gi muslimer mer plass og bestemmelsesrett i offentligheten. Det skal være gulroten. Men å belønne dårlig oppførsel gir ikke god oppførsel. Integrering og arrangerte ekteskap er motsetninger. Er det noen som skal gis gulrot her, er det barna, og da må foreldrene «piskes vekk» fra denne praksisen, som er dypt forankret i islam.
Vi skal ikke ha toleranse for intoleransen. For hva med dem som har sin grunnleggende tro i pisking, steining, kvinneundertrykkelse, homohat og dødsstraff for eks-muslimer? Og hva med som tror på jihad (hellig krig)? Var det ikke ekstremisme og integrering møtet handlet om?
Vi må ta en debatt om hva ekstremisme er.