Den beste avgjørelsen i mitt liv har vært å forlate islam og snakke høyt om det. For først da jeg sa det høyt, gikk det i oppfyllelse.
Jeg gikk i mange år og "sa at jeg var muslim", men innerst inne var jeg ikke og ville heller ikke være det.
Konsekvensene av å slippe og snakke om det var uforutsigbare og skummelt. Så å forsvare islam, eller å tie, var den enkle måten.
Som en mann med muslimsk bakgrunn forventes det ofte å påta seg, og på et eller annet tidspunkt overtar patriark rollen. Den "beskyttende" eldre broren som faktisk undertrykker søsters frihet med denne "beskyttelsen". Sønnen som verner familiens stolthet. Det økonomiske aspektet da du giftet deg, som man åpenbart måtte, og selvfølgelig til en muslimsk kvinne, som skulle komme fra et hjem hvor hun også hadde blitt "beskyttet" av sin bror og familie.
Å være muslim, eller tilstå Islam, var også ofte et gratispass. Et gratispass som tillot meg å begå kriminelle handlinger som de andre ikke rapporterte. Et frikort som tilgav hver handling som i alle andres øyne er uakseptabel, men blir prøvd å bli brukt mot deg når du går ut av islam så åpen og offentlig som jeg har gjort.
Jeg la kortene mine på bordet i boken min, artikler og intervjuer. Og det betyr at noen mennesker i miljøet ikke kan utpresse meg med fortiden min. Derfor prøvde de å gå gjennom foreldrene mine og familien. Hver gang jeg postet et innlegg eller en artikkel, ble foreldrene mine kontaktet av folk fra det muslimske miljøet som konfronterer dem med sønnens "dårlige" oppførsel og offentlige uttalelser. Det fungerte heller ikke, for jeg hadde bestemt meg for å forlate islam og snakke høyt om det.
Så prøvde de å true meg med å henge ut familien min. Det fungerte heller ikke.
I dag har jeg ingen kontakt med mine foreldrene eller mine søsknene , og det har jeg ikke hatt på lenge. Ikke fordi jeg ikke vil ha dem, men fordi de synes det er enklest å unngå konfrontasjon fra det muslimske miljøet. Og jeg vil ikke slutte å snakke om det høyt. Selvfølgelig er døren min alltid åpen når de er klar.
Man spiller på alle samvittighetsnøklene, og kontrollen er basert på det naturlige behovet, det behovet for alle å ha gode familieforhold. Derfor er det så vanskelig å forlate islam og snakke om det høyt. Du må til en viss grad være kald i rumpa.
Og så kan du virke som et drittsekk som "bare" har vendt islam ryggen og som "rotet dem alle sammen". Dette er ofte den ekstreme venstrehistorien fordi de liker å være frelseren og ser på muslimer som ofre, men selvfølgelig også visse muslimer som ønsker å beholde kontrollen og deres offerrolle.
De forholder seg ikke til alt som har skjedd i livet mitt før jeg gikk ut offentlig og sa nei.
Men!
Jeg er i dag, far til to sunne og lykkelige gutter, gift med den jeg elsker, lever nydelig og fredelig. Jeg har mitt eget firma. Jeg er styreleder på min eldste sønnens skole. Og styreleder for Danmarks første forening for eks-muslimer, der jeg er veldig stolt av styret og glad for å ha blitt kjent med dem alle. Vi får flere og flere medlemmer, vise situasjon jeg lett kan gjenkjenne og ha sympati for.
Uansett hva som blir prøvd i visse kretser, vil det ikke fungere her heller. For det er og vil være den beste og mest frigjørende avgjørelsen jeg har tatt, til tross for prisen den har hatt og vil ha.
Comments